Første gangen hun ble syk, hovnet hele høyresiden av ansiktet hennes opp, og hun bare skalv og var livredd for at noen skulle være nær munnen hennes. Hun ble dehydrert og hadde feber, og ble lagt inn med væsketilførsel. De tok røntgen av munnen og fant ikke noe galt på bildene, men de fant en byll ved den bakerste tanna ved å undersøke inni munnen. Tok blodprøver som viste at hun hadde lavt nivå med hvite blodlegemer, og beskjed om at det kunne være leukemi.. Vi ble sendt hjem med antibiotika og smertestillende.
Etter en ukes tid begynte hun å bli frisk og seg selv igjen, endelig! Men den natta ble hun dårlig igjen. Hun kastet opp og hadde gått på do på soverommet. Vi kunne se at magen hennes hadde skikkelige kramper, og at hun hadde veldig vondt. Vi ringte dyrlegen og fikk beskjed om å komme dagen etter. Det gjorde vi, og fortalte at hun hadde spist ispapir. Dyrlegen konkluderte med at hun var på bedringens vei, så vi ble sendt hjem.
Dagen etter, på lørdagen, bestemte vi oss for å dra tilbake til dyrlegen fordi hun ikke var noe bedre, og at hun hadde begynt å hovne opp i ansiktet igjen. Denne gangen på den andre siden. Klinikken vi hadde brukt var ikke åpen på lørdagen, så da bestemte vi oss for å dra til Kløfta dyreklinikk som vi vanligvis bruker. De tok røntgen av magen for å sjekke ut ispapiret, og det viste seg å være i såppas små biter at det ville komme ut av seg selv. Så ble det bestemt at vi skulle komme tilbake på mandag og ta utvidet blodprøve for å finne ut av hvorfor hun var så dårlig og hoven i ansiktet. Dyrlegen ville ikke prøve å åpne munnen hennes, for det fortalte vi at gjorde veldig vondt for henne. Så dette skulle også sjekkes på mandag når de kunne dope henne ned. Dette hadde de ikke tid til på lørdagen da hele klinikken var stappfull av akuttpasienter. Fair enough.. Vi fikk antibiotika og kortison med oss hjem.
Lørdagen og søndagen gikk uten bedring. Ophelia hadde ikke spist eller gått på do på nesten 3 dager, men hun drakk heldigvis vann. Medisiner skulle hun få både morgen og kveld, og det var selvfølgelig i pilleform. Veldig lett å få dette i en hund som ikke vil spise, og som får kjempevondt når vi åpner munnen hennes. Så det vi har gjort er å knuse pillene til pulver og blande det inn i potetsalat. Så har vi bare gnidd guffa på tannkjøttet og leppa hennes slik at hun bare må sleike det i seg. Dette er en veldig tidkrevende og vond prosess..
Idag hadde vi time hos veterinæren klokken 10.30, og Kaj dro avgårde alene da jeg måtte være hjemme med Bali og Nitro. Kaj ringte meg etter en times tid, og de hadde da bedøvd henne og sjekket inni munnen. Da hadde veterinæren oppdaget at 3 av de bakerste tennene hennes virket løse, og at tannkjøttet var veldig betent. Han misstenkte noe som heter periodontitt, eller periodonpal som det også heter. Han tok røntgenbilder av kjeven hennes for å avkrefte eller bekrefte misstanken, og han hadde rett. Dyrlegen fant til og med gress under den ene tanna!!
Nå ligger hun på operasjonsbordet og trekker 3 tenner. Og vi skal hente henne klokken 15. Kaj ba dem om å ta en blodprøve selv om de mente det ikke var noe vits da han hadde funnet svaret på plagene, men han gjorde det for sikkerhetsskyld. Bra! :)
Kaj fikk resept på flytende antibiotika og smertestillende nå, så da slipper vi å plage henne mer enn nødvendig med de dumme pillene. Gleder meg masse til å få lille jenta mi hjem igjen! Og til å se at hun blir bedre og bedre. Ikke noe koselig å se henne bare ligge der og ha det vondt..
Oppdaterer senere :)
Godt dere har funnet ut av det. Nå får dere igjen glade, søte lille Offen deres :)
SvarSlett