Bali, Ophelia og Nitro: februar 2012

Idag hadde jeg med meg kamera på jobb, og tok en del bilder. Trioen møtte 2 av de nye hundene vi har hatt en måneds tid, men som de ikke har møtt enda. Vi har begynt å måtte gå to turer på tirsdager og torsdager, så da har de vært med på kun en av de ;) Den ene er en Manchester terrier som er like gammel som Nitro, og jeg visste de to ville være en god match. Det var Bali som tok seg av mesteparten av lekingen med terrieren, for Nitro har en ting for store svarte hannhunder ;) Heltene hans tror jeg! Nitro er såå underdanig når han møter nye hunder. Gjør seg veldig liten, logrer med hele kroppen og susser på dem masse! Når han ser det går fint, hopper og spretter han og er så glad! Flere ganger i løpet av turen må han bort til den store hannhunden og hilse litt til. Ellers er han mer opptatt av å lukte og løpe bajas og oppdage verden :)
Når vi henter rottis-kompisen hans (som tydeligvis er kulest i verden), logerer han seg nesten ut av buret, og piper og sutrer. Vil jo hilse på han NÅ!

Til helgen skal han på sine siste valpeshow, og han blir 8 mnd den 10 mars. Tiden går alt for fort! Han er så herlig å ha med å gjøre, ingen utfordringer med han! Eneste som vi må trene litt på er å passere mennesker og hunder på gata. Han blir jo så glad at han nesten hopper salto. Så jeg prøver å gå tur med han annenhver dag langs gata med lommene fulle av godbiter, hvor vi trener på å passere uten å slippe løs alle happy-dog dansetrinnene sine ;) Ophelia er også med nå og da, men hun er liksom bare der. Bryr seg ikke om mennesker og heller ikke om hunder. Det eneste hun gjør når hun ser en hund, er å komme løpende bort til meg og forventer godbit. Det trente vi nemlig på en del når vi gikk løs på nordbytjernet i sommer. Det er hundefolkets turmekka, så møtte på masse hunder som vi ville passere uten å måtte ta på bånd. Tok ett par repetisjoner, så satt det. Så nå kommer hun til meg hver eneste gang hun ser en hund. Ganske praktisk! Sånn er det ikke med Bali for å si det sånn.. Hun blir så gira, at når vi ikke kommer fort nok bort til den andre hunden (hvis den vil hilse såklart) så begynner hun å bjeffe. Derfor prøver vi å gå med Bali alene slik at hun ikke skal lære bort denne uvanen til de to andre. Så langt fungerer det perferkt :)

Nok snakk, litt bilder!

Bali og Buddy var en perfekt lekematch!

Nitro ville også prøve seg

Den perfekte, rare trioen <3

Ophelia kjeftet på disse to jyplingene, de var litt vel energiske syns hun.

Ophelia har fått seg en speiderkompis!

Det her er veldig typsik Ophelia. Hun biter seg fast i øret til Bali når hun syns Bali er litt for vill. Man skjønner kanskje hvem som er sjefen i flokken???