Min første valpefødsel!

Camilla og Kristian på Kennel Lille-Lo prøvde å få ett kull valper mellom deres Strix og Zeta ifjor, men Zeta gikk tom. Det var leit for dem da de gjerne skulle hatt en tispe etter elsklingene sine. Men de prøvde igjen, og denne gangen ble det full klaff! Og jeg som er "tante" for disse hundene, spurte pent om jeg fikk være med på fødselen, og det fikk jeg! Jeg gledet meg masse til å få være med på en valpefødsel, da det er noe som interesserer meg, og som jeg kan få nytte av hvis jeg en vakker dag skulle startet eget oppdrett.. Valpene var forventet idag, men på torsdag klokken 20.30 fikk jeg en melding fra Camilla at vannet hadde gått, og at det var best jeg fortet meg :P Jeg bokstavelig talt kastet meg rundt, satte meg i bilen og kjørte i full fart. Jeg var så gira at jeg klarte å kjøre feil 2 ganger!! Haha, lettere stresset ja ;)
Jeg kom frem og ingen valper hadde kommet, heldigvis. Zeta hadde pressrier, og vi ventet og ventet. Etter en times tid hadde det enda ikke kommet noen valper, og det eneste vi så var fosterblæra til første valp. Den bare gled tilbake hver gang, og Zeta kom ikke særlig lenger. Lille valpen kom ikke lenger ut enn dette:

Camilla prøvde å hjelpe til, og da sprakk hinnen. Etter en prat med klinikken hun jobber på , ble det bestemt at vi måtte kjøre ned å ta ett røntgenbilde for å se hvor valpen lå. Som sagt så gjort, og valpen lå klar den! Zeta fikk ve-stimulerende, veene ble sterkere, men ingen fremgang. Vi ventet 5 minutter, 5 minutter til, enda 5 minutter, og vi begynte å bli lettere stresset alle tre. Heldigvis kom en veterinær ned for å se om hun kunne klare å dra ut valpen. Hun fikk heller ikke tak, så det ble bestemt at valpene måtte bli tatt med keisersnitt. Det stod om liv og død for valpene, så vi satte igang og gjøre klar til keisersnitt. Camilla gjorde jobben alene som vanligvis gjøres av 2, så det var høyt tempo, og MYE å gjøre. Ble helt satt ut av hvor mye som måtte gjøres istand. Zeta ble bedøvd, og temperaturen hennes sank fort. Vi ble litt bekymret, men fortsatte. Jeg holde munnen og luftveiene hennes klare, mens Camilla intuberte (?) henne. Magen ble barbert, hun fikk drypp, og hastet inn på operasjonssalen hvor veterinæren var klar. Jeg og Kristian stod klare med håndklær for å ta imot valpene. Vi var alle spente på om valpen som hadde ligget i fødselskanalen så lenge uten fosterhinne levde. Det var den som kom ut først, og det var en liten svart tricolor hannhund. Den viste ingen livstegn, og Kristian satte igang med å slenge valpen for å få ut væske i luftveiene. Han gnukket og gnidde, mens jeg fikk valp nummer 2, en tricolor tispe. Kristian så på tispa og sa noe jeg husker veldig godt: disse er ikke ferdig utviklet...". Da ble jeg så lei meg, for jeg ante jo ikke! De var jo så små og tynne, og det så ikke noe bedre ut da de ikke pustet og var fulle av fostervann og det som er. Men jeg slang tispa en gang, og da hørte jeg det gurglet i henne. JIPPI! Tegn til liv! jeg slang henne ett par ganger til, og gnikket masse. Plutselig hører jeg at hun piper! Åh, det var en herlig følelse! Tenk at jeg har vært med på å få liv i en valp. Det var veldig spesielt. Den første valpen viste enda ingen tegn til liv, og vi var nesten klare til å gi den opp. Men plutselig gurglet det i han og gitt, og vi fortsatte. Plutselig pustet han! JUHU! I mellomtiden fikk vi valp nr. 3 levert, og det var enda en hannhund, den var brun og hvit. Det var bare jeg og Kristian som hadde mulighet til å hjelpe valpene, så vi måtte bare bytte på valpene. Det var rimelig hektisk en stund da de pustet dårlig, men etter 30 minutter var det godt med liv i dem alle tre, og de ble puttet i kuvøse. Hannhund 1 var en del slappere enn de to andre som kravlet rundt og rullet over hverandre inni kuvøsen. Han bare lå stille, så jeg måtte hele tiden riste litt i han og sikre at han pustet. Jeg fikk veie de, og hannhund 1 veide 180, tispa veide 160, og siste hannhund veide 190. Mao var det små valper, og de ble født på dag 57-58.
 Zeta ble sydd igjen, og puttet rett i kuvøsen. Tempraturen hennes hadde synket helt ned til 34 grader! Valpene ble puttet i en pappeske, og vi ventet på at Zeta skulle våkne. Hun begynte raskt og riste noe voldsomt, kroppen hennes prøvde å få varmen tilbake. Etter en 30 minutters tid våknet hun, og vi puttet valpene inn til henne med engang. Zeta var litt omtåket, men begynte straks og slikke litt på dem, før hun la seg ned til å sove mer. Camilla klemte på puppene hennes slik at det kom ut melk, og jeg prøvde å manøvrere valpene inn på puppen slik at de skulle begynne å suge :P Svisj, så satt alle tre fast og sugde for harde livet! Åh, så herlig altså! Når jeg så at alt var bra med valper og mor, reiste jeg sliten hjem klokken 01.00.
Jeg fikk melding fra Camilla dagen etter at alle tre valpene hadde overlevd natta, og at hele gjengen hadde lagt på seg! Supert! Jeg insisterte på at førstemann måtte hete Fighter eller Fightning ett eller annet. Han bokstaveligtalt kjempet for livet, og dette var jo F-kullet! Og etter at det hadde gått opp for de to stolte oppdretterne, så hadde det faktisk kommet en tispe til dem! Den etterlengtede tispen som var prikk lik sin far. Allerede som nyfødt var hun bestemt og utforskende, så denne lille jenta vil dere få mye glede av ;) Hun skal hete Sukker, som Kristian har hatt klart navnet på lenge ;)

Hannhund 1: "Fighter"

 Alle tre: "Franklin" nederst, "Fighter", også Sukker øverst til høyre

 Sukker-søt!

 Alle tre

Sukker

 En sliten og medtatt mor med sine små

Gratulerer SÅ mye med det flotte kullet Camilla og Kristian! og tusen takk for at jeg fikk være med på denne fantastiske, men nervepirrende fødselen Disse kommer til å ha en spesiell plass hos meg <3 Og neste gang setter jeg pris på om det blir en litt mindre actionfylt en ;)

De som vil følge kullet, kan gå inn på www.lillelo.com. gleder meg til å besøke de om en ukes tid, og når de blir større :)

Vi har også vært på utstilling idag, men det får jeg blogge om i morgen :)